Forbrukslån er svært populære, men også risikable. Ifølge www.nrk.no hadde 30 000 nordmenn 1 million kroner i lån i desember 2019. Mange ender opp som gjeldsslaver, men låntakere som er bestemt på å beherske lånet, gir seg selv best sjanse til å komme godt ut av det. Noe av det som gjør denne typen lån såpass populært, er at det kan brukes til hva som helst. Man trenger ikke oppgi overfor långiver hva et forbrukslån skal brukes til.

Selve definisjonen på et forbrukslån, er at det ikke stilles noen form for sikkerhet i låntakers eiendeler. Dette er også med på å gjøre denne lånetypen populær. Baksiden med denne medaljen er at rentene kan bli veldig høye. Det er risikabelt for bankene å innvilge forbrukslån, og mislighold forekommer ikke rent sjelden blant norske låntakere. Faktisk er nordmenn blant de folkeslagene i Europa hvor folk har størst gjeld. Dette har fått myndighetene til å reagere.

Finanstilsynets forskrifter

I begynnelsen av 2019 trådte nye forskrifter fra Finanstilsynet knyttet til forbrukslån i kraft. Reguleringene skal forhindre at folk låner mer enn de klarer å håndtere. For eksempel må bankene gjennomføre stresstest av låntakere. Den som låner skal kunne håndtere egen gjeld selv om renten skulle øke med 5 %. Låntakers totale gjeld skal helst ikke overstige fem ganger vedkommendes årlige bruttoinntekt. Dette gjelder for alle lån, inkludert disponibel kredittramme på låntakers kredittkort.

I tillegg skal man helst ha betalt et lån tilbake innen fem år. Jo fortere man tross alt nedbetaler et lån med høy rente, jo billigere vil lånet være i lengden. Rammekreditter skal dessuten omgjøres til nedbetalingslån. Med rammekreditter menes her lån som kan trekkes opp flere ganger, på samme måte som et kredittkort. Man har imidlertid fortsatt 15 års nedbetalingstid på lån til refinansiering, så fremt eksisterende gjeldsforpliktelser har tilsvarende nedbetalingstid.

Långiveres krav

Når det kommer til forbrukslån, er bankene bekymret for mislighold. Ikke bare fordi nordmenn er kjent for å være slepphendte med egen gjeld, men også fordi bankene ikke har sikkerhet i eiendeler. Derfor er bankenes egne krav ofte noe strenge, selv om enkelte er ganske liberale. Kriteriene varierer uansett. Noen banker krever at søkere er fylt 25 år, mens andre åpner dørene for alle myndige. Den mest normale aldersgrensen for forbrukslån er imidlertid 23.

Bankene setter selvfølgelig pris på søkere med høy årslønn. Ofte er det et krav om bruttoinntekt på minst 200 000 kroner i året, men det finnes banker som krever mer. Jobber man som selvstendig næringsdrivende skal man helst ha levert lignet inntekt i tre år. Er man utlending bes man merke seg at noen banker krever to år som norsk statsborger, gjerne tre år sammenhengende. Andre er fornøyde så lenge man er registrert i Folkeregisteret.

Hjelper å ta forholdsregler

Forbrukslånets popularitet de siste årene kan delvis forklares av god markedsføring. Når man får øynene opp for lån som er såpass fleksible, er det lett å la seg friste. Folk låner alt fra et par tusenlapper til 600 000 kroner med forbrukslån. I gjennomsnitt ligger den effektive renten mellom 12 og 13 %. Man må være obs på at renten er enda høyere ved såkalte smålån (inntil 200 %) og SMS-lån (inntil 9 000 %).

Bankene kredittsjekker søkere for å finne ut om de er skikket til å håndtere lånet det søkes om. Til syvende og sist er man selv ansvarlig for egen privatøkonomi, og man må ta forholdsregler når man låner. For å unngå å bli enda en gjeldsslave i et land fullt av dem, bør man lage seg et månedlig budsjett som viser hvor mye man har råd til å bruke på nedbetaling. Jo mer man kan betale i måneden, jo bedre.

Nominell og effektiv rente

Før man tar opp et lån, er det viktig å vite forskjellen på nominell rente og effektiv rente. Den første er bankens grunnrente, som ofte er det den de reklamerer med. Dessverre er denne misvisende, og dessuten lavere enn renten man ender opp med å betale. Man kan ende opp med å betale mye høyere rente enn først antatt. Renten man faktisk skal betale, kalles den effektive renten. Denne betegner nominell rente, pluss diverse gebyrer som etableringsgebyr, termingebyr, etc.

Den effektive renten er individuell, og fås først etter bankens kredittsjekk. Selv om mange banker også oppgir effektiv rente på sine nettsider, betyr ikke det at den renten de oppgir nødvendigvis er den man får. Derfor gjelder det først å la seg kredittsjekke av banken, for så å finne ut om man klarer den effektive renten ut ifra opplysningene man har fått. Ordinær effektiv rente varierer mellom 6,9 % og 40 % hos bankene.

Oppsummering – forbrukslån

Et forbrukslån er positivt når man viser seg betalingsvillig og tar alle forholdsregler
Mislighold skyldes ofte dårlig økonomisk teft

Forbrukslån er slett ikke bare negativt. Visst er det en del som sliter med nedbetalingen, men slikt kan unngås ved å ta de rette forholdsregler. Forvisser man seg om at man klarer å håndtere den effektive renten, i tillegg til å finne det beste tilbudet, kan man ende opp med et lån som er mer enn håndterlig. Man bør lage eget nedbetalingsbudsjett, og huske på at det billigste lånet er det som nedbetales raskt.